Logg til talen min

Anledningen i denne talen er 30-års bursdagen til storebroren min. Jeg er den som leser talen og jeg holder talen for bekjente og familie. Jeg holder en tale for broren min for å vise at jeg er glad i han og hvor mye jeg bryr meg om han.

Det er en formell situasjon, det er en bursdagsfest der man forventer at man skal pynte seg, om man har på seg forskjellige nasjonaldrakter eller ikke, det viser bare at vi er et kulturelt mangfold. Kroppsspråket må være ordentlig, man skal stå rett i ryggen og ha en ordentlig holdning. Stemmebruken skal være normal, snakke med innestemme, men det kommer an på om man trenger en mikrofon eller ikke, men uansett så skal man ikke ha en alt for høy stemme da kan man virke for aggressiv.
Etos: Jeg er 17 år gammel og for de fleste så vil jeg virke troverdig, jeg kjenner jo ikke alle sidene til broren min, men de jeg har oppfattet har jeg skrevet og jeg mener at jeg da virker autentisk og jeg får broren min til å virke som en autentisk person. Siden jeg holder en tale for broren min og alle andre så gjør jeg en god gjerning, og som de fleste vet så er jeg ikke innblandet i noe kriminelt eller noe som kan få meg til å virke som et ikke anstendig menneske. Jeg viser også respekt for alle som har møtt opp ved å takke dem for at de kom.

Patos: Jeg spiller hele tiden på følelser, jeg spiller på hvordan broren min er som person. At han er snill og omtenksom.

Logos: I talen nevner jeg ofte ”kjære storebror” eller ”kjære bror”. Dette gjør jeg for å understreke hvor glad jeg er i han. Jeg bruker argumentasjonsstrategier, dette å lovprise noen i nåtid. Det er noe jeg bruker nesten hele tiden, siden det er bursdagen hans. Jeg bytter på å skrive ”broren min” og ”broren vår”. Dette gjør jeg for å understreke det jeg mener og det alle vet. Som for eksempel at han fyller 30 år. Jeg nevner veldig mange av hans indre gaver siden jeg mener det er viktigere enn de ytre. Det er for eksempel at han er et godt forbilde, at han er snill og tenker på andre.