30 års bursdagen til min kjære storebror

Vår kjære storebror fyller 30 år. Det er kanskje ikke så stort for han, bli eldre, men for oss er det noe å markere. Han har veiledet oss og har støttet oss gjennom vondt og godt i mange år. Vi har derfor valgt å ha en liten fest for han, siden han blir 30 så tenkte vi at vi skulle samle venner og bekjente som han ikke har møtt på noen år. Det var ikke enkelt å finne ut av hvem han var sammen med da, så vi fikk stor hjelp av et par av de nærmeste vennene til Asif.

Han har alltid vært den vi stolte blindt på, sa han at noe var riktig så var det det, det var ikke noe spørsmålstegn ved det.

Jeg husker når jeg og lillebroren min var yngre og vi forgudet han, han tok oss alltid med ut på en biltur, det er stas når man ikke er så gammel og vi fikk alltid noe godt. Han var den vi gledet oss til å se mest, men han har alltid vært nøye på at alt skal være riktig. Man skal ikke lyve, man skal ikke gjøre ting man vet er feil osv. Vi forguder han selvsagt enda også!

Noen andre minner er for eksempel fra Eid eller forskjellige bursdager. På eid ventet vi alltid på han, det var da han bodde i Oslo. Han kom alltid hjem dagen før også hadde han med seg gaver til alle sammen, jeg og lillebroren min fikk alltid de største, også prøvde vi alltid å gjette oss til hva det var, som oftest så lykkes vi ikke. Bursdagene var best, han hadde alltid de beste gavene, noe som var helt spesielt, det var før han begynte å jobbe så mye da. Nå har ikke min kjære bror tid til å gjøre så mye på grunn av jobben, han farter over alt på møter og på butikken, hjelper kunder og bekjente. Det kan ikke være lett, og han gjør det bare for familien sin. Men uansett så glemmer han aldri dagen vår, han husker at i dag har søstra eller broren min bursdag, må bare minne han på det et par dager i forveien. Han har fortsatt de beste gaven, bare fordi de kommer fra han.

Jeg har alltid hatt en følelse av at broren min er stolt over hvem han er, at han er født og oppvokst i Norge, man at han har foreldre fra Pakistan og har en annen kultur i tillegg. Det gjør meg enda mer stolt av han, og jeg ser på han som et enda større forbilde, for det er ikke noe verre enn en som skammer seg over sin familie og sin kultur. Alle kulturer har noe vondt, man skal selvsagt ikke like alt, men man skal ikke si at man ikke er en del av den kulturen for det. Man er som man er, man kan ta de gode tingene til seg og prøve å ikke oppleve de vonde. Det er det broren vår har gjort, ikke bare for seg selv, men også for resten av familien.

Broren min har rett og slett vært en god person og et godt forbilde. Han har tatt en bra utdanning som har ført til at han har fått en bra jobb, han har en kone og en nydelig datter. Hva mer kan man be om, kanskje flere barn da, men annet enn det så er livet hans ganske alright.

Tusen takk til alle som har hjulpet til og til de som har tatt seg tid til å komme.