Anledningen i denne talen er 30-års bursdagen til storebroren min. Jeg er den som leser talen og jeg holder talen for bekjente og familie. Jeg holder en tale for broren min for å vise at jeg er glad i han og hvor mye jeg bryr meg om han.
Det er en formell situasjon, det er en bursdagsfest der man forventer at man skal pynte seg, om man har på seg forskjellige nasjonaldrakter eller ikke, det viser bare at vi er et kulturelt mangfold. Kroppsspråket må være ordentlig, man skal stå rett i ryggen og ha en ordentlig holdning. Stemmebruken skal være normal, snakke med innestemme, men det kommer an på om man trenger en mikrofon eller ikke, men uansett så skal man ikke ha en alt for høy stemme da kan man virke for aggressiv.
Etos: Jeg er 17 år gammel og for de fleste så vil jeg virke troverdig, jeg kjenner jo ikke alle sidene til broren min, men de jeg har oppfattet har jeg skrevet og jeg mener at jeg da virker autentisk og jeg får broren min til å virke som en autentisk person. Siden jeg holder en tale for broren min og alle andre så gjør jeg en god gjerning, og som de fleste vet så er jeg ikke innblandet i noe kriminelt eller noe som kan få meg til å virke som et ikke anstendig menneske. Jeg viser også respekt for alle som har møtt opp ved å takke dem for at de kom.
Patos: Jeg spiller hele tiden på følelser, jeg spiller på hvordan broren min er som person. At han er snill og omtenksom.
Logos: I talen nevner jeg ofte ”kjære storebror” eller ”kjære bror”. Dette gjør jeg for å understreke hvor glad jeg er i han. Jeg bruker argumentasjonsstrategier, dette å lovprise noen i nåtid. Det er noe jeg bruker nesten hele tiden, siden det er bursdagen hans. Jeg bytter på å skrive ”broren min” og ”broren vår”. Dette gjør jeg for å understreke det jeg mener og det alle vet. Som for eksempel at han fyller 30 år. Jeg nevner veldig mange av hans indre gaver siden jeg mener det er viktigere enn de ytre. Det er for eksempel at han er et godt forbilde, at han er snill og tenker på andre.
tirsdag 31. mars 2009
Logg til tolkning av tale
Logg:
Jeg valgte å tolke bryllupstalen til Ari Behn. Jeg valgte den fordi jeg syntes det er en tale som man kan få masse ut av, det er en tale som representerer masse kjærlighet og lidenskap. Han elsker Märtha av hele sitt hjerte, og sier det med mange ord. Jeg mener selv at talen er litt for sukkersøt, den kunne ha vært litt mer realistisk. Det virker nesten som om han smisker.
Men tross alt så er det en søt tale, det er en tale som representerer han, hvordan han ser på kona si, hvordan han vil tilbringe resten av sitt liv sammen med henne. Jeg valgte å ta forskjellige bilder fra det jeg mener representerer talen til Ari Behn. Det er for det meste bilder som representerer noe som er i setningene jeg har skrevet på bildene. Det er alt fra bilder av Märtha og Ari til en tegning av mennesker som går på ski.
http://www.nrk.no/contentfile/file/1.1802354!img1802293.jpg
http://www.avisa-st.no/multimedia/archive/00960/114950-marta_jpg_960272a.jpg
http://gfx.dagbladet.no/magasinet/2002/05/27/familier1.jpg
http://www.christinesroyalty.net/specialoccassions/haakon_mettemarit/pic/haakon_mettemarit.jpg
http://www.aktivioslo.no/partnere/kunstvaerket/Foedt-med-ski-paa-beina.jpg
http://www.kongehuset.no/aim/kongehuset/17/43/storage/file.image.jpg/Scale?geometry=373x426%3E&Set:quality=100
http://www.peppernet.no/peppernet/Akademi/Vinakademiet/Low/hand_som_holder_rodvi.jpg
Jeg valgte å tolke bryllupstalen til Ari Behn. Jeg valgte den fordi jeg syntes det er en tale som man kan få masse ut av, det er en tale som representerer masse kjærlighet og lidenskap. Han elsker Märtha av hele sitt hjerte, og sier det med mange ord. Jeg mener selv at talen er litt for sukkersøt, den kunne ha vært litt mer realistisk. Det virker nesten som om han smisker.
Men tross alt så er det en søt tale, det er en tale som representerer han, hvordan han ser på kona si, hvordan han vil tilbringe resten av sitt liv sammen med henne. Jeg valgte å ta forskjellige bilder fra det jeg mener representerer talen til Ari Behn. Det er for det meste bilder som representerer noe som er i setningene jeg har skrevet på bildene. Det er alt fra bilder av Märtha og Ari til en tegning av mennesker som går på ski.
http://www.nrk.no/contentfile/file/1.1802354!img1802293.jpg
http://www.avisa-st.no/multimedia/archive/00960/114950-marta_jpg_960272a.jpg
http://gfx.dagbladet.no/magasinet/2002/05/27/familier1.jpg
http://www.christinesroyalty.net/specialoccassions/haakon_mettemarit/pic/haakon_mettemarit.jpg
http://www.aktivioslo.no/partnere/kunstvaerket/Foedt-med-ski-paa-beina.jpg
http://www.kongehuset.no/aim/kongehuset/17/43/storage/file.image.jpg/Scale?geometry=373x426%3E&Set:quality=100
http://www.peppernet.no/peppernet/Akademi/Vinakademiet/Low/hand_som_holder_rodvi.jpg
søndag 29. mars 2009
30 års bursdagen til min kjære storebror
Vår kjære storebror fyller 30 år. Det er kanskje ikke så stort for han, bli eldre, men for oss er det noe å markere. Han har veiledet oss og har støttet oss gjennom vondt og godt i mange år. Vi har derfor valgt å ha en liten fest for han, siden han blir 30 så tenkte vi at vi skulle samle venner og bekjente som han ikke har møtt på noen år. Det var ikke enkelt å finne ut av hvem han var sammen med da, så vi fikk stor hjelp av et par av de nærmeste vennene til Asif.
Han har alltid vært den vi stolte blindt på, sa han at noe var riktig så var det det, det var ikke noe spørsmålstegn ved det.
Jeg husker når jeg og lillebroren min var yngre og vi forgudet han, han tok oss alltid med ut på en biltur, det er stas når man ikke er så gammel og vi fikk alltid noe godt. Han var den vi gledet oss til å se mest, men han har alltid vært nøye på at alt skal være riktig. Man skal ikke lyve, man skal ikke gjøre ting man vet er feil osv. Vi forguder han selvsagt enda også!
Noen andre minner er for eksempel fra Eid eller forskjellige bursdager. På eid ventet vi alltid på han, det var da han bodde i Oslo. Han kom alltid hjem dagen før også hadde han med seg gaver til alle sammen, jeg og lillebroren min fikk alltid de største, også prøvde vi alltid å gjette oss til hva det var, som oftest så lykkes vi ikke. Bursdagene var best, han hadde alltid de beste gavene, noe som var helt spesielt, det var før han begynte å jobbe så mye da. Nå har ikke min kjære bror tid til å gjøre så mye på grunn av jobben, han farter over alt på møter og på butikken, hjelper kunder og bekjente. Det kan ikke være lett, og han gjør det bare for familien sin. Men uansett så glemmer han aldri dagen vår, han husker at i dag har søstra eller broren min bursdag, må bare minne han på det et par dager i forveien. Han har fortsatt de beste gaven, bare fordi de kommer fra han.
Jeg har alltid hatt en følelse av at broren min er stolt over hvem han er, at han er født og oppvokst i Norge, man at han har foreldre fra Pakistan og har en annen kultur i tillegg. Det gjør meg enda mer stolt av han, og jeg ser på han som et enda større forbilde, for det er ikke noe verre enn en som skammer seg over sin familie og sin kultur. Alle kulturer har noe vondt, man skal selvsagt ikke like alt, men man skal ikke si at man ikke er en del av den kulturen for det. Man er som man er, man kan ta de gode tingene til seg og prøve å ikke oppleve de vonde. Det er det broren vår har gjort, ikke bare for seg selv, men også for resten av familien.
Broren min har rett og slett vært en god person og et godt forbilde. Han har tatt en bra utdanning som har ført til at han har fått en bra jobb, han har en kone og en nydelig datter. Hva mer kan man be om, kanskje flere barn da, men annet enn det så er livet hans ganske alright.
Tusen takk til alle som har hjulpet til og til de som har tatt seg tid til å komme.
Han har alltid vært den vi stolte blindt på, sa han at noe var riktig så var det det, det var ikke noe spørsmålstegn ved det.
Jeg husker når jeg og lillebroren min var yngre og vi forgudet han, han tok oss alltid med ut på en biltur, det er stas når man ikke er så gammel og vi fikk alltid noe godt. Han var den vi gledet oss til å se mest, men han har alltid vært nøye på at alt skal være riktig. Man skal ikke lyve, man skal ikke gjøre ting man vet er feil osv. Vi forguder han selvsagt enda også!
Noen andre minner er for eksempel fra Eid eller forskjellige bursdager. På eid ventet vi alltid på han, det var da han bodde i Oslo. Han kom alltid hjem dagen før også hadde han med seg gaver til alle sammen, jeg og lillebroren min fikk alltid de største, også prøvde vi alltid å gjette oss til hva det var, som oftest så lykkes vi ikke. Bursdagene var best, han hadde alltid de beste gavene, noe som var helt spesielt, det var før han begynte å jobbe så mye da. Nå har ikke min kjære bror tid til å gjøre så mye på grunn av jobben, han farter over alt på møter og på butikken, hjelper kunder og bekjente. Det kan ikke være lett, og han gjør det bare for familien sin. Men uansett så glemmer han aldri dagen vår, han husker at i dag har søstra eller broren min bursdag, må bare minne han på det et par dager i forveien. Han har fortsatt de beste gaven, bare fordi de kommer fra han.
Jeg har alltid hatt en følelse av at broren min er stolt over hvem han er, at han er født og oppvokst i Norge, man at han har foreldre fra Pakistan og har en annen kultur i tillegg. Det gjør meg enda mer stolt av han, og jeg ser på han som et enda større forbilde, for det er ikke noe verre enn en som skammer seg over sin familie og sin kultur. Alle kulturer har noe vondt, man skal selvsagt ikke like alt, men man skal ikke si at man ikke er en del av den kulturen for det. Man er som man er, man kan ta de gode tingene til seg og prøve å ikke oppleve de vonde. Det er det broren vår har gjort, ikke bare for seg selv, men også for resten av familien.
Broren min har rett og slett vært en god person og et godt forbilde. Han har tatt en bra utdanning som har ført til at han har fått en bra jobb, han har en kone og en nydelig datter. Hva mer kan man be om, kanskje flere barn da, men annet enn det så er livet hans ganske alright.
Tusen takk til alle som har hjulpet til og til de som har tatt seg tid til å komme.
fredag 27. mars 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)