Etter at vi fikk vite hva oppgaven var så valgte vi å ta utgangspunkt i en klassesamtale. Vi har derfor fulgt med i timene vi har hatt, siden vi ikke kunne gå inn i en konkret time, dermed tatt det litt mer generelt og ut i fra våre opplevelser. Det vi har begynt med er å ta med det vi forventer i en klassesamtale. Vi satte opp en liste over hva vi forventet, og det er da at:
· Det er en asymmetrisk - at en som styrer(oftest den med mest kunnskap)
· Må be om ordet
· Læreren bestemmer hvem som har ordet
· Læreren får avbryte en taler
· Elever får ikke avbryte en taler
· Læreren evaluerer det som sies
· Læreren bestemmer når en ordveksling er over
· Læreren skal spørre mest
· Elevene skal svare mest
Våre observasjoner
Det er læreren som starter timen, og elevene skal i utgangspunktet være stille. Læreren går direkte bort til kateteret, og steller seg ved tavlen eller pc'n, slik at hun/han er godt synlig for alle elevene. Deretter forklarer læreren hva som kommer til å skje i den følgende timen, og i noen tilfeller kommer også elevene med tilbakemeldinger. Dette kalles direkte turgivningssignaler, som går ut på at samtalen krever respons gjennom for eksempel spørsmål eller forslag. Videre er det markante pauser i samtalen, som kan gi tid til refleksjon over det som nettopp var blitt sagt. Blikket blir også vendt mot den som skal snakke videre. Læreren kan starte undervisningen på ulike måter. En metode er å gå igjennom teoretisk stoff på tavlen, en annen er å inkludere elevene inn i samtalen.
Monologisk undervisningssamtale/lukkede samtaler
Denne typen undervisningssamtale blir kalt monologisk fordi den ikke er åpen for refleksjon, reaksjon, initiativ fra elevene eller ekte samhandling. Her er det læreren som er den aktive aktøren. Det kan også foregå en spørsmål-svar-samtale, der læreren stiller spørsmål til elevene som elevene må svare på. Spørsmålene er ofte lukkede og faktaorienterte; læreren er ute etter et konkret svar. Dette avsluttes med en vurdering fra læreren, og hele denne prosessen blir kalt IRE-sekvens: initiativ - respons - evaluering. En annen metode er å at læreren benytter seg av en gjettelek eller fokusering. Dette går ut på at det spørsmålet læreren stiller til elevene, kan ha flere svaralternativer, og utfordringen for elevene er å gjette seg til hvilket svar som er riktig. Men hva skjer om elevene ikke svarer når læreren stiller et spørsmål? Presset i klasserommet øker, og lærerne pleier som regel å velge mellom to alternativer: enten å gi svaret til elevene eller å plukke ut en elev som skal prøve å svare på spørsmålet så godt en kan. Da kan denne gjetteleken eller fokuseringen bli tatt i bruk. En annen metode som kan bli brukt for å få elevene til å være aktive, er en såkalt skinndialog. Skinndialogen er en dialog der det kan virke som om eleven følger sin egen resonnementsrekke, men i virkeligheten er det læreren som styrer elevene via lukkede spørsmål som det er enkelt å besvare. Disse spørsmålene er knyttet til lærerens egen forståelse og resonnementsrekke, og dermed kan syntesen, helheten og forståelsen hos eleven bli fraværende.
Dialogisk undervisningssamtale
Den andre metoden vi har nevnt tidligere er å inkludere elevene inn i samtalen. Elevene blir aktive deltakere i undervisningssamtalen, og de blir sett på som like mye verdt som læreren. Det asymmetriske forholdet mellom lærer og elev forsvinner litt når man bruker denne metoden. Hensikten med å bruke denne metoden, er å få elevene til å reflektere, undre og konstruere kunnskapene sine. Her stiller lærerne spørsmål også, men disse spørsmålene er annerledes. Spørsmålene legger vekt på kunnskapsreproduksjon, forståelse og analytisk evne.
Det vi da kom fram til er at lærere blander mellom om å ha en monologisk og dialogisk samtale med elevene. Når det er en monologisk samtale så er det som oftest fordi de føler at de har bedre kontroll over klassen og pensum, samtidig som det gir et greit grunnlag for evaluering. Dialogisk undervisningssamtale krever at læreren må holde en viss distanse til sin egen kunnskap i undervisningssamtalen. Det må også stilles ekte og åpne spørsmål, som gir grunnlag for tankevirksomhet. Lærerne må også være gode lyttere og de må forstå ting fra et annet perspektiv.
Det også litt mindre rom for slæng i et klasserom. Det er ikke like lett for alle å følge med på hvordan ungdommen snakker for tida, språk og uttrykk forandrer seg hele tida som fører til at man ikke kan bruke alle slags uttrykk i klasserommet.
